Jeg er gul, søt og smiler mot deg i mai.
Hagenøkleblom – Primula elatior
(Teksten skal leses med en frisk og kokett stemme)
Her i Norge kaller dere meg Hagenøkleblom, men jeg har også et vitenskapelig og mer sofistikert navn, og det er Primula elatior. Jeg er en plante i nøkleblomslekten/primulaslekta og ble innført her i landet som hageplante, trolig siste halvdel av 1800- tallet og begynte å spre meg i 1880-åra. Jeg produserer masse frø og kan lett spre meg over store områder.
Som du ser har jeg et artsnavn som er ”elatior” og det betyr høyere. Jeg er jo ganske riktig en god del høyere, mer som en modell sammenlignet med mange Primulaer i min slekt, noe jeg er ganske så stolt av. 🙂
Jeg trives veldig godt her i Midt-Norge, men også i Nord-Norge. Er du heldig, kan du også finne meg i edelauvskogsområdet i Sør-Norge. I mai titter jeg frem i håp om å spre glede i hager, i åpent skogsterreng og i fjellet lenger sør.
Jeg vet at det ikke er så lurt å spre seg utover en gressplen. Men, det skjer jo så lett. Flere av oss Primula elatiorer er ganske så redd for noe dere kaller gressklipper. Heldigvis er vi søte og gule, og dermed lett synlige for hageeier, så vi blir som regel spart.
Under kan du se mange supre modellbilder av meg i naturlig utfoldelse, men også mer samlet i en bukett. Kos deg med bildene (etter dette håper jeg du gir meg litt mer oppmerksomhet når du spaserer forbi).
Fleurs markblomstbibel med vakre tegninger fra 1956
Primula elatior. I min ungdom sto jeg modell for tyske Elsa M. Felsko
Har jeg ikke en langstrakt kropp/stilk?
Her er flere av oss P. elatiorer samlet i en søt bukett
Enda et fint bilde av oss..
Ikke langt i fra Fleurs hjem, i et litt åpent skogsterreng trives jeg godt. Her ser du Hvitveisen og meg i skjønn forening.
Vi vokser i store tuer hos Fleurs nabo, men vi er ikke mange i hennes hage for der blir vi så lett plukket.
Jeg er veldig sosial av meg, og trives godt sammen med andre sjarmerende blomster. 🙂
Her er vi samlet i en gammel bolle.. den var i det minste fylt med vann.
Vi føler oss ikke helt bekvem i denne rustne bollen, men Fleur ser ut til å like den.
